Undergraving av barns og kvinners rettigheter
KrF mener fortsatt at dersom bioteknologiloven skal fungere etter hensikten uttrykt i første paragraf, kan den ikke åpne opp for eggdonasjon eller surrogati.
KrF advarte høyt og tydelig i 2013 om at en oppmykning i bioteknologilovens straffeparagraf ville føre til en svekking av lovens generelle betydning.
Dette er vi nå vitne til; det er et betydelig politisk press for å tillate eggdonasjon, og flere av de største partiene ønsker å åpne opp for surrogati-praksis her til lands. Vi mener, som vi har argumentert for hele veien, at både eggdonasjon og surrogati bidrar til å undergrave barns og kvinners rettigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dessuten bidrar spesielt surrogati-industrien til å redusere mennesket til en handelsvare; barn kan tilpasses, bestilles og betales for – og kvinnekroppen kan leies. Som et konkret tiltak mot at denne industrien nå retter seg mot det norske markedet, mener vi at det er et behov for at bioteknologiloven presiserer et forbud mot all form for markedsføring og informasjonsvirksomhet i Norge fra utenlandske surrogatifirma.
Vi registrerer også med glede at Senterpartiets Kjersti Toppe engasjerer seg i kampen mot en liberalisering av bioteknologiloven. Men som helseministeren påpekte i sitt svar til Toppe i onssdagens spørretime: det var nettopp på Sps vakt, når de satt i den rød-grønne regjeringen, at lovendringen ble gjort som fjerner straffeansvaret for privatpersoner som benytter seg av surrogati.
KrF mener fortsatt at dersom bioteknologiloven skal fungere etter hensikten uttrykt i første paragraf, nemlig å sikre at bioteknologi utnyttes «i samsvar med prinsipper for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet», kan den ikke åpne opp for eggdonasjon eller surrogati. Og ja, dersom noe er forbudt ved lov, bør det også være straffbart.
